Racerapport fra Grenserittet

Racerapport fra Grenserittet

Endelig er høst sesongen skikkelig i gang og grusklassikerne kommer som perler på en snor.
Først ut er som alltids Grenserittet. Et utrolig morsomt ritt med en løype som innbyr til fart og spenning hele veien. Korte og intensive stiparti som sakte, men sikkert sprenger feltet i biter underveis på de 83km fra Strømstad til Halden.

Teamet booket inn i Engelsgjerds familiehytte som lå i en liten perle av et sted like utenfor Halden. Eller Syden som Thomas kaller Halden. Solen skinner alltid og temperaturen er minimum 20grader. Syden levde opp til forventningene i år også da solen skinte som den som regel gjør på Grenserittet. Med andre ord perfekte forhold!
Taktikkmøtet vi hadde fredagskvelden gikk fort unna. Det var kort og greit: Bånn gass fra start! Ferdig snakka. Noen som vil ha is og se på film?

Starten gikk noe senere enn tidligere på Grenserittet. Utrolig behagelig å ikke starte før kl 10!
Mastermotorsykkel ut gjennom Strømstad til den offisielle starttiden starter. Uvanlig, men sykt digg at masteren gikk fort! Gi uendelig med kudos til motorsyklistene for å holde så høy fart på masteren. Ti ganger bedre enn å ligge å dasse i 10km i timen hvor alle ligger å knuffer 20mann i bredden. Her ble det i stedet 2mann i bredden 350-400watt bare for å holde følge! 🙂

Inn på første grusvei som inneholder noen kneiker ble det gitt gass. Feltet strakk seg bra allerede her og man ser fort hvem som er sterke eller ikke.
Alle på teamet helt fremme og trygt gjennom. Doc (Fredrik Stephansen) støtet i det vi kommer ut på asfalten igjen ved Cirkle K stasjonen. Ingen går etter. Deilig for oss andre på laget da konkurrentene må sitte å jage.
Trek Sparebanken er de eneste som prøver å få folk opp til Doc, men vi kaster oss på hjul. Ingen får gå opp til Doc uten at vi tar med en Rødnisse i tillegg.
Doc sitter utrolig lenge å kjøre solo i front. Nesten helt frem til asfalt strekke før vi skal over svabergene og grensa. Vil tro han da satt der alene i ca 30min. Sterkt kjørt!
Men enda mer imponerende at han da klarer å være med når Ole virkelig setter opp fullspeaker da vi tar av asfalten og inn på grus/kjerreveien. (Se filmen som er lagt ut på facebooksiden så skjønner du at han tar i!)
Her sprenges feltet i fillebiter! Når vi teller opp hvem som er igjen i tet når vi har passert grensen er alle fem på laget pluss Christian Amdahl fra Trek Sparebanken og Lars Granberg fra Birksport. 5 mot 2 med andre ord!

Vi holder jamnt trøkk til vi har kommet opp knekkeren etter gården. Ut på nytt asfaltstrekke. Her begynner støtecupen. Særlig Ole og Haralseth prøver flere ganger å komme avgårde uten blånissen og svartnissen. Men særlig Amdahl kjører sterkt og nøytraliserer vert angrep.
Slik i rykk og napp driver vi på en god stund, men det koster jo krefter. Vi mister Doc like etter Prestebakke da han går på en kjedelig sigepungtering. 4 mot 2.

Litt før kula kommer Knut Erik Nesteby og Anders Fiskvik opp til oss. De har ligget å kjørt jamnt mens vi har rykket og nappet. Ny status: 4 rødnisser, 3blånisser og 1svartnisse. Hele tiden litt små rykking, men liten tvil om at hver og en begynner å merke kjøret og tørr ikke gå 100% inn når det støtes. Ole går inn i hjelperyttermodus, mens Fredrik, Thomas og jeg begynner å tenke på avslutningen da vi er de med best spurt på laget.

Blir litt texas ned bakken under togbanen. Vi tar igjen ryttere som kjører Grenserittet etappe. Vi får vel beklage om vi skremte livet ut av han ene stakkaren når vi suste forbi på alle kanter. Thomas er lokalkjent og galmann så han flyr ned bakken der. Ut på flata så er han alene med Amdahl og Granberg, mens vi tre andre har noen meter opp. Tetter seg fort igjen da ingen tørr å gi flatpedal. Ole frem igjen i front og ligger der mer eller mindre helt til siste km! Imponerende trøkk i den lille mannen der. Utømmelig for krefter!

Jeg og Fred snakker litt sammen. Avtaler slik halvveis at jeg prøver en langspurt om situasjonen inn mot mål tilsier det. Det gjør den. Veldig avventende helt frem til jeg tråkker til ved golfbanen!
Får noen meter med en gang. Granberg prøver å tette, men kommer ikke opp på hjul. Jeg holder trøkket selv om jeg får en følelse av jeg blir slukt av de andre bakfra da beina begynner å stivne midtveis opp i spurtbakken. Snur meg fortsatt bra luke. Adrenalin og skylapper gjør at smerten forsvinner. Skjønner at dette kommer til å gå.

Får frysninger over hele kroppen når jeg krysser målstreken som vinner av Grenserittet 2017! En ubeskrivelig følelse som blir enda bedre når Fredrik tar andreplassen og Thomas kniper tredjeplassen forran Amdahl.Trippelseier! Skal nesten ikke være mulig!

Laget kjører helt rått sammen gjennom hele rittet. Vi kjører for hverandre, gjør hverandre gode og de andre dårlige. Vi har en team-spirit og lagmoral som jeg aldri har opplevd før!
Gleder meg allerede til neste helg hvor hele laget tar turen til Sverige og cykelvasan. Skal bli utrolig morsomt å fighte mot svenskene som kjører svinefort.
Kan teamet klare å kuppe Cykelvasan? Følg med oss neste helg også 😀

 

 

Copyright © 2010-2017   |  Utviklet av: Sveum design AS