Swiss Epic 4. etappe

Swiss Epic 4. etappe

Den 4. etappen var en dag vi hadde sett oss ut tidligere i uka som en etappe som kunne passe oss bra. I går hadde vi skikkelig utur(les mer om det på Terrengsykkel), og da avtalte vi underveis å spare på kruttet for å kunne gi skikkelig gass i dag.

Det var altså en ny lang og hard dag, denne gang skulle vi transportere oss selv fra Leukerbad til Zermatt. Etter en kort(dvs. bare et kvarter) startbakke og en rask utforkjøring ventet både rittets lengste klatring fra dalen og helt opp til 1802moh, og det som skulle vise seg å være den bratteste utforkjøringen vi noensinne har syklet!

Som sagt, så gjort. Vi hadde merket oss at mange av de andre lagene begynte å merke kjøret, og vi var langt mer offensive når ledersykkelen slapp oss i bunn av den første klatringen. Det var forøvrig helt nødvendig, ettersom det var -2 grader på start og vi trengte å få varmen fort! Ole hadde fått frikort til å kjenne på farten i tet, og satt elegant med på hjulet til gutta fra Centurion over den første toppen. Tror mange i både første og andre gruppe ble forvirret over hvor rødnissen var kommet fra. Jeg ga også jernet, og kom meg opp til den andre gruppa over den første toppen. Når jeg og Ole ble samlet igjen på vei nedover lå vi an som nummer 5, og begge rapporterte om bra bein!

Vel nede i den varme dalen var vi litt usikre på hvordan beina våre ville reagere på 1200 klatremeter etter en hard start, og vi bestemte oss for å sette en mer fornuftig fart de neste 2(to!) timene opp til toppen. Vi forsvarte allikevel 5. plassen våre hele veien opp, og først på vei ned igjen mot neste dal kom gutta fra Felt laget opp til oss. Etter en liten travers langs klipper og stup 400m over dalen, hadde noen funnet det for godt å lage en sti som krysset nedover det bratteste henget! Uten tvil det bratteste partiet jeg har opplevd på en sykkel, og vi lot tidlig gutta fra Felt sige avgårde fremfor å risikere mer enn nødvendig i de bratte svingene.

Nede igjen i ny dal, og vi var sykt gira på å kjøre oss opp igen for å kjempe om 5. plass og den siste pallplassen. Ole kjørte som et lag alene i front på slettene inn dalen mot Zermatt, og jeg hadde mer enn nok med å holde hjulet. Var tidvis usikker på om jeg var mest takknemlig for den høye farten, eller om jeg hatet han for hvor vondt det gjorde. Felt laget hadde tydeligvis også litt krutt på lager, og vi klarte aldri å komme i kapp igjen. Det var allikevel en mektig opplevelse å bikke over kanten og se Zermatt ligge der under Matterhorn!

Det er sjeldent jeg har vært så langt nede i kjelleren som jeg var siste timen i dag, men samtidig skikkelig gøy å vekke konkurranseinstinktet til live igjen. Vi er også veldig happy med å være med helt fremme i rittet når vi gir gass som i dag! Kun en dag gjenstår, og den skal vi nyte til det fulle!

 

Fredrik

Copyright © 2010-2017   |  Utviklet av: Sveum design AS