Oppsummering, overgang og oppkjøring

Ikke alt gikk som man skulle ønske i 2011. Noe sykdom her, punktering og nedkjøling der.
Mye som man kan bli klokere av og sikkert bedre på!
I have learned a lot and I’m not afraid to use it!

Totalt sett er jeg fornøyd med sesongen:

Resultater 2011:
VM 10.plass
EM 8. plass
Tysk Mesterskap 3. plass
UCI-Verdensranking plass 17 (var kun med på 3 ritt som teller her)
Sammenlagt seier NC Terreng maraton

1.NC maraton Å i Heiane
1.NC maraton Drammensrittet,       
2.NC maraton Vestmarkrittet
3.NC maraton Bukkerittet
1. Farrisrunden
1. Skarverittet
1. Gaurhovsrittet
1. Geilo24 solo
2. Grenserittet
3. Birkebeinerrittet
2. Auerbergmarathon
Pallplassering etappe Transalp mikset lag med makker «Staubi»
Uttak til VM for det tyske landslaget

2011 var en lang sesong. Etter det tyske mesterskapet i september (nedkjølt og skuffet) var «luften litt ut».
Å sykle flere ritt fristet ikke og jeg orket ikke tanken på intervalløkter. 

Lyst å sykle derimot hadde jeg fortsatt, og så holdt jeg det gående, først i Tyskland der Pappaen min bor (Ulm) og så flere uker i Alicante, Spania.
Jeg syklet kun når jeg følte for det (det var stort sett hver dag, men noen fridager ble det også :-)), og kun så mye som jeg hadde lyst til. Det må sies at terrenget rundt Alicante er virkelig bra, og siden jeg trives veldig godt på sti manglet det ikke av motivasjon til å komme seg ut.
Jeg har fjorårets Superleggera stående i Alicante. Riserbar og skikkelig breie dekk (Conti X-King 2.4, slangeløs montert) gjør den til en finfin stisykkel. Savnet ikke bakdemper i det hele tatt!
Da jeg begynte å utforske terrenget rundt Alicante trodde jeg at man trengte en 140mm stisykkel (hadde en slik en der), at man simpelthen ikke klarte å sykle på noe annet på noen av de mer krevende stier. Etter jeg så Terrengsykkel’s testpanel fly opp og ned «stiene mine» på årets 29er rittsykler med delvis 2.0er dekk solgte jeg stisykkelen og tok rittsykkelen min i bruk. Angrer absolutt ikke på det.

Man kan ikke snakke om målrettet trening, men jeg føler at turene har gitt meg et fint grunnlag å bygge på.

«Overgangsfasen» gikk altså mykt over i oppkjøringen til neste sesong.
Innstilt på vinter, jobb i skianlegget og langrenn da jeg kom tilbake, fant jeg ut at utesykling ikke var avsluttet i Norge heller. Det ble altså noen turer rundt Geilo også.
Spinningsalen har meg igjen (jeg jobber som instruktør på Vestlia Fitness). «Stille-stående-hurtig-sykling» og andre fitnesstimer blir det alltid en god del på meg gjennom vinteren. Geilos lokalbefolkning består av mange sprekinger, og det er gøy å motivere de. Klart er det ikke DEN målrettete treningen for meg som syklist, men jeg får pulsen opp og svetter :-)
Styrke (både basis og vekter) trener jeg året rundt, men selvfølgelig noe mer om vinteren (skriver gjerne mer om det en annen gang hvis der er noen som ønsker å lese om mine treningsmetoder?).
Akkurat nå må jeg holde meg litt tilbake, i hvert fall med ben-treningen. Krasjet hard i juni (2 dager før VM ;-)) og har dratt med meg en vev- og muskelskade gjennom hele sesongen.
Rev av noe mellom et ribbein og muskelfestet til de skråe magemuskler for noen dager siden da jeg tok en "noe avansert" versjon av plankeøvelsen. Fy, så vondt, men det har blitt mye bedre siden ;-).
Kroppen min består av gamle skader, så det ordner seg nok!

En kvalitets-økt per uke i form av intervaller på Spinningssykkelen må holde. Denne kjøres i selskap av Geilo IL sykkelgruppe (eller de av gruppen som orker å «spinne» kl 8.00 på en søndag).
På værutsatte Geilo, og med de jobbene jeg har i vintersesongen, må jeg være litt fleksibel med treningen min, både når det handler omfang, innhold og intensitet. Bra å ha noen «faste økter», resten pleier å falle på plass.

Nå ser jeg VELDIG frem til de nye syklene …
Sikkert jeg som har klikket mest på 2012 katalogen … .
Digger designet, digger at de kommer med solid utstyr.
Jeg er stor fan av XTR og glad at det er det som sitter på 2012 rittsyklene. Meget fornøyd med gir-hendlene og hele drivverket. At man kan skifte opp to gir på et klikk på frikransen er en fordel jeg setter pris på. Det er godt å ha, spesielt når man sykler med to-delt krank. Liker også at man kan skifte opp med pekefingeren – mye lettere å skifte gir mens man står og trår.

Det jeg også ser frem til er de nye draktene våre. Stay tuned …

Det er vel ikke noe hemmelighet at det er noe på gang hos Hardrocx, og at laget skal fremtidig ha to utlendinger og to norske leger på startstreken.
Det skal ikke være jeg som lufter nyhetene her.
Det er jo som regel Dagens Næringsliv som skriver om fusjoner …

Planen for 2012 er å sykle fortere enn i 2011 …

Hilsen,
Hardrocx Nina