Forrige mandag fant jeg ut at nok fikk være nok. 2 måneders støv på løpeskoene var i overkant. Så da reiste jeg fra jobb en time før og tok turen til Drammen for å løpe Landfallhytta opp. Fjoråret resulterte i 17.47 (med gips, men også med mye løpetrening i beina) og målet var å kanskje skrelle av et par sekunder på den tiden. 

Som vanlig åpnet jeg hardt, men det virket som om kroppen spilte på lag etter 2 uker i Spania. Ca halvveis ble jeg passert av Lars Petter Stormo og jeg lå 20 meter bak helt til Lars Petter satte inn en sluttspurt jeg ikke kunne matche. Differansen i mål ble 8 sekunder. Ifjor var det 15, så neste år da... Min egen tid ble 17.22 og pers med 25 sekunder. Og det uten å ha trent løping :)

Igår var det Årbogen Terrengløp. Det var totalt 7 km som skulle løpes fordelt på en startsløyfe på 1 km etterfulgt av to runder på 3 km. Ut fra start var det noen som spurtet som om det var mål etter en kilometer, men det roet seg fort og etter startsløyfen hadde jeg kontakt med teten. Ut på den lange runden syntes jeg det gikk litt i raskeste laget på slettene, men på toppen av rundens eneste stiklatring var jeg plutselig alene i tet. Ved runding hadde jeg fått selskap og farten på flata var så stor at jeg burde ha sluppet 

med engang. Istedenfor så fikk jeg kjempesprekken litt senere. Så da ble det tredjeplass til slutt. Formen er bedre enn på samme tid ifjor, og det ble en bra økt. Litt smartere løping hadde mest sannsynlig gitt en andreplass, men sånn var nå det :)

Dagens idag ble brukt til en "restitusjonstur" på 4:45 på cyclocross i Nordmarka sammen med 3x landeveissyklister. Perfekt timing sørget for dusj, middag og Tottenhamkamp umiddelbart etter hjemkomst. Akkurat da er det ikke feil å bo hjemme :)

Øivind