Full klaff i Birken!

Så var det endelig klart for ett av årets høydepunkt: Birken. Etter å ha stått av i Tønsberg etter en dårlig start og kommet inn til en 7. plass i et svært tynt startfelt på Skullerud forrige helg var jeg svært spent på hvordan kroppen kom til å fungere. Jeg har følt meg i god form hele uka, og under oppvarminga kjentes kroppen klar. Første mål jeg hadde satt meg var å henge med teten opp til Skramstad. Dette gikk overraskende lett. Ned mot Djuposet satt jeg som nummer to inn bak Manengen. Her visste vi at det kom til å bli løping, og i den forbindelse hadde jeg fått meg et sett med 2XU (“two-times-you”) kompresjonsstrømper. Dette av erfaring fra i fjor da jeg kom ut av løpepartiet med helt ødelagte bein. Ikke tvil om at det gjorde susen, for da jeg hoppet på sykkelen igjen var beina fortsatt helt konge!

Dessverre greide jeg ikke å henge med teten helt ut av terrenget og havnet dermed i den jaktende gruppen sammen med mange andre sterke ryttere som Thoresen, Lien, Fredheim mfl. Det skulle raskt vise seg at det var jeg og Lien som var de sterkeste i gruppa og byttet på å dra. Resten ble liggende på hjul. Opp rosinbakken holdt vi god fart og gruppa ble tynnere. Deretter kjørte Geir sterkt opp mot Storåsen og siste drikkestasjon. Da vi passerte toppen var jeg spent på å se om XX-utvekslinga (42) ville holde ned utforkjøringene eller om jeg ble frakjørt. Jeg holdt meg i dragsuget i teten av gruppa, så dette ble heldigvis ikke noe problem.

Da vi kom til demningen ca 15 km før mål var Geir igjen i føring oppover skogsbilsveiene, men da vi passerte toppen kjørte jeg forbi. Derfra slapp jeg på utover og da vi kom ned på asfalten igjen var det kun Thoresen som hadde hengt med. Vi bestemte oss for å kjøre sammen og kjørte fra resten av gruppa inn til Birkebeinerstadion. Rett før det gikk utover kikka jeg meg tilbake og så noen komme jaktende bak oss, men innspurten hadde jeg memorisert og trent mye på, så jeg følte meg ganske sikker på at jeg skulle ta dette. Og jeg fikk gaske rett. Utover fra stadion gikk det kontrollert styggfort – jeg leste i etterkant 88,6 på speedometeret i Ballettbakken… I mål kom jeg inn til en super 7. plass som er langt over det jeg hadde sett for meg i forkant som realistisk! Jeg er kjempefornøyd og føler at alt stemte. Det at jeg hadde så mye grus i øynene at jeg knapt så noe som helst spilte liten rolle nå. Dette var bare så utrolig deilig.

Mange frøs over fjellet, og flere av eliterytterne fikk nok ikke utnyttet potensialet sitt pga feil påkledning. Jeg var på Lillehammer på morgenen og tok i mot Kjell Karlsen. Vår sterke teamrytter som igjen klarte bragden å bli førstemann over fjellet for andre år på rad. Han hadde noen gode tips å dele med meg i forhold til bekledningen som jeg tok med meg til Rena. Dette, samt at jeg snakket med flere andre og hørte hvordan de hadde hatt det og hva de hadde hatt på seg gjorde at jeg traff veldig bra med bekledningen. Jeg frøs ikke under rittet takket være mange gode tips. Dette hadde jeg på meg:

Bein: 2XU kompresjonsstrømper, løse knær (foret), kort sykkelbukse, varmeolje!!
Overkropp: Løse armer (foret), supertrøye, kort trøye, sekk, vindvest, Spuik sykkelcaps under hjelmen. Denne bidro til mindre sølesprut og holdt hodet mitt varmt.

Sykkelhilsen fra Martin
www.martinhaugo.com